Drømmen og planen er jo etter hvert å starte opp min egen praksis, ta egne konsultasjoner og forhåpentligvis på sikt bli en flink terapeut. Det å gjøre noe helt annet, det å føle at man kan påvirke en annens liv og helse om man gjør de riktige tingene kjennes både litt skummelt, spennende og ikke minst givende. Det å kunne jobbe med noe man brenner for må være noe av det beste som finnes. Jeg vet mange går på jobben hver dag uten egentlig å føle at det er lystbetont. Jeg var selv der i mange år, men likevel sto jeg opp til samme tid hver dag, gjorde de samme tingene og følte på de samme følelsene. Det som er verst er vel at vi på sikt kan bli syke av å mistrives. Jeg tenkte at jeg har jo veldig mange flinke og hyggelige kollegaer, så da er det jo egentlig ikke så ille likevel. Men, jeg kan ikke med hånden på hjerte si at jeg gikk inn i jobben med liv og lyst. Jeg ble jo etter hvert flink og effektiv, men det blir vi jo alle om vi øver nok.

Og det er akkurat det jeg tenker nå, at når jeg bare øver nok, så blir jeg jo til slutt en flink terapeut også. Men ett sted må man jo starte, uansett hva man skal jobbe med, eller gjøre. Yogaen jeg trener har lært meg mye om nettopp det å øve nok, det å være tålmodig, stå støtt når ting er vanskelig, prøve igjen og igjen helt til man får til. Stole på at en dag kommer jeg dit jeg skal. Jeg har enda en veldig lang vei å gå innen min yogapraksis, men ser jeg meg tilbake så vet jeg at jeg allerede har kommet langt, jeg vet også at jeg kan komme mye lenger.

Hva er det som stopper oss?

Jeg tror vår største kritiker ligger inne i oss selv. Det å tro på at man er god nok og flink nok kan nok være det største hinderet til å kunne tørre å starte opp med noe nytt. Det å gjøre noe helt annet enn det man har gjort før. Det feltet som jeg har beveget meg inn på er vanvittig stort, og jeg vet at det er helt umulig å bli 100 % utlært. Heldigvis egentlig! Man blir veldig ydmyk når man vet man ikke kan alt, men jeg vet jeg kan nok til å kunne hjelpe. Så får jeg bare fortsette å lese mer, holde meg oppdatert faglig på alt det som er mulig. Trene og erfare hver dag på det å bli bedre og bedre.

Jeg føler meg innerst inne ganske så trygg på at jeg kommer til å lykkes, og akkurat det har jeg tenkt litt over. Jeg har ikke tidligere hatt verdens beste selvtillitt, men mulig kommer dette mer med alderen? Likevel tror jeg at det største årskaen til min trygghet er alt jeg har lært via kursene til UniqueMind. Uten den måten å tenke på, den måten å reflektere over, måten å se sammenhenger på hadde jeg nok ikke turt å gjøre alt det jeg har gjort de siste årene. Jeg skrev over at vi selv er vår største kritiker, og vi har ofte tusen unnskyldninger til å ikke gjøre det vi egentlig vet vi må, eller vil. Ofte forstår vi ikke helt hvorfor motstanden er så stor. Jeg har også kjent på mye motstand, og da mener jeg den som ligger på innsiden av oss alle. Jeg utsetter ting, tenker at det er ikke så farlig, jeg kan ta det senere, eller blir uel ved tanken på hva som må gjøres. Det er da jeg må ta tak og faktisk gjør noe med det. Jeg setter meg ned, lar det bli stille og spør meg selv hva er dette? Hva er det som gjør at det er så vanskelig?

Alle svar ligger inne i oss selv, vi har bare ikke tid i en travel hverdag til å lytte, kjenne etter. Det kan også være at det ligger hendelser tilbake i tid som stopper deg fra å gøre det du vil i dag. Alle har vi en ryggsekk full av bagasje, og mest bagasje ble «pakket ned» de første seks, syv årene av vårt liv. Da var vi alle som svamper og sugde til oss alt av opplevelser, følelser og ord. En liten ting for en voksen kan være stort for et barn. Har du som barn kanskje en gang følt på at du ikke fikk til, og du følte de voksne heller ikke trodde du fikk til, så kan den følelsen sitte der enda. Den kan faktisk hindre deg i å komme deg dit du skal, eller vil. Jeg har hentet frem mange slike «stoppere», og heldigvis har jeg lært at det går an å gjøre noe med dem. Vi har en helt fantastisk hjerne, og alle gamle spor og opplevelser kan endres på. Det høres kanskje veldig rart ut, men det er mulig! Det er mulig å legge nye følelser på vonde opplevelser f.eks. Eller lure hjernen til å tro at det skjedde noe annet enn det som skjedde. På den måten vil vi kunne greie åkomme oss videre, uansett hva vi har opplevd.

Nå er det ikke sånn at du bare kan sette deg ned og bestemme deg for at nå vil du endre. Jeg har blitt trent via ulike teknikker på disse kursene, og jeg har fortsatt jobben når jeg har kommet hjem. Jeg blir aldri utlært, jeg blir aldri ferdig med å jobbe med meg selv, men ved å gjøre litt hver dag blir jeg en mye bedre utgave av meg selv. Dag for dag blir jeg tryggere, sterkere og får det generelt mye bedre.

Derfor tror jeg fullt og helt på at jeg en dag kommer til å lykkes, jeg vet at alle har samme forutsetninger for å kunne få det de vil ha i livet sitt, men det krever at vi er bevisste. Det krever at vi tør å kjenne på hva vi faktisk vil, at vi greier å tømme sekken for det som er for tungt å bære. At vi vet vi er verdt det, at vi faktisk kan være med på å gjøre verden til et bedre sted å være. Ved å ha fred med seg selv, vil man også være mye hyggeligere å være sammen med, man vil ha mer energi, og man vil være trygg på at det man gjør er mer enn bra nok. MEN, det krever en kontiunerlig jobb. Jeg tror at den dagen vi er utlært, så har vi tapt, vi har alltid noe annet vi kan strekke oss mot. Vi må tørre å feile, vi må tørre å reise oss igjen, og vi må tørre å tro!

Jeg vil gjerne begynne med å hjelpe deg, så om du føler du trenger hjelp til å starte en kostholds- og livsstilsendring, kan du ta kontakt med meg på nina@balanserthelse.no 🙂