Alle har i perioder mye å gjøre, enten på jobben, eller privat. Kanskje også begge deler? Vi kan fint takle perioder med stress, men når det blir kronisk, går ut over nattesøvn, når du har problemer med å komme deg opp på morgenen,  alltid føler deg sliten, da har det kanskje gått litt langt? Ved kortvarig stress produseres adrenalin, men når stresset blir mer konstant produseres det ekstra av hormonet kortisol, også kalt stresshormonet. Kortisol og adrenalin produseres i binyrene som er den «hetten» som sitter på toppen av hver nyre. Begge er et veldig nyttige hormoner, og evolusjonsmessig har vi trengt kortisol når vi har vært i akutt fare, som ved for eksempel jakt. Enten flykte fra et dyr, eller prøve å få tak på mat. Når faren/stresset var over kunne binyrene slappe av igjen. Det samme gjelder også andre pattedyr, de stresser i øyeblikket, men så er det over.

I vår hverdag stresser vi nesten alltid, også når vi sitter i sofaen og gjør ingenting. Det kan være tanken på alt det du må gjøre som du ikke rakk. Planlegging av neste dag, neste uke, neste ferie, neste barnebursdag etc. Noe av det vi planlegger er kanskje uker og måneder unna, men likevel stresser det oss. Det kan også være at vi er bekymret, enten for noen vi er glad i, eller for noe vi gruer oss til. Dette er også stress for kroppen da den ikke greier å skille mellom fysisk og psykisk stress. Binyrene må derfor produsere kortisol hele tiden.

Når kvelden kommer er vi helt skutt, men blir likevel sittende litt ekstra i sofaen, bare for å «nyte» siste rest av dagen, eller fordi du ikke orker tanken på alt som må ordnes på badet. Når du endelig finner puta, så pling! Lys våken! Du skjønner, de stakkars binyrene kan bli litt forvirret og slitne når stresset blir konstant, da vet de ikke helt når de skal produsere mye og når de skal produsere lite kortisol. De blir rett og slett litt overarbeidet. Plutselig kan de begynne å produsere mye kortisol når du har lagt deg, og det passer fryktelig dårlig når du skal sove. Pulsen stiger litt, du blir liggende i senga å vri deg, tankene kverner, og du teller timer til du skal stå opp igjen. Når klokka ringer føles det som om du nettopp har sovnet, og du er helt utslitt. Nå hadde du trengt den kortisolen som binyrene var så flinke å lage kvelden før, men nå er de slitne også.. Mulig produserer de litt ekstra i løpet av dagen? For noen ganger finner de ut at de har kapasitet til å produsere litt ekstra stersshormoner, så får du litt ekstra energi. Da kan du plutselig gjøre mye på en gang, du orker til og med en trenigngsøkt. Helt til pang, igjen! Ballongen gikk tom for luft og du føler deg helt utslitt. – Å sånn går no dagan. Binyretretthet er en diagnose som «ikke finnes» i skolemedisinen, men som absolutt er reell! Jeg skal skrive mer om dette i et annet innlegg.

Når er det nok?

Vi kan kjøre kroppen og de stakkars binyrene temmelig langt før vi skjønner at det er på tide å bremse ned. Mange lar det gå så langt at de til slutt blir veldig syke. Når kroppen blir utsatt for stress over lang tid tømmes også lagrene av mineraler og vitaminer, rett og slett fordi vi trenger mer av det når kroppen jobber ekstra hardt. Fordøyelsen kan også blir trøblete, da stress ofte setter seg i magen, immunforsvaret svekkes og du får hyppigere infekjsoner. Håret blir tynnere, og blodsukkeret ustabilt, noe som igjen kan føre til du kan legge på deg fordi du fyser på annen mat, helst noe søtt som gir rask (og kortvarig) energi. Andre igjen kan gå ned i vekt fordi de har problemer med å få i seg nok mat. Ingen av delene vil hjelpe på energinivået. Når kroppen stresser over lang tid vil riktig ernæring være enda viktigere. Det er ikke sikkert du blir så hyggeligå være sammen med heller. Er vi slitne blir også lunta kortere, og det vet vi alle går utover de aller nærmeste. Du kan i perioder føle deg deprimert fordi du er sliten, sover lite og får for lite av de viktigste næringsstoffene du trenger for å kunne fungere. Vi holder oss som regel oppe så lenge vi er på jobben, men når vi kommer hjem er det tomt. Da er det kanskje ingenting igjen å gi til de som fortjener det mest. Jeg tipper mange også har kjent på forkjølelsen som kommer i ferien. Når du endelig kan senke skuldrene litt. Dette er en klar beskjed fra kroppen om at du har kjørt deg selv litt vel hardt og at du forlengst burde ha satt på bremsene.

Det kroppen og de stakkars binyrene dine trenger er RO OG HVILE. Å trene når du er så sliten vil gjøre vondt verre, men så får vi kanskje dårlig samvittighet for det også? Jeg har vært der selv, jeg tvang meg selv til å trene, og sa til meg selv hele veien at – det er når du føler du vil minst du trenger det mest. Noe som selvfølgelig er TULL. Men det smalt til slutt da, og forhåpentligvis har jeg lært. Det er bare det at det er så innmari vanskelig å høre på alle andres gode råd. Vi må erfare selv, vi må ofte selv kjøre kroppen helt ut til stupet før vi skjønner alvoret, dessverre. Det er faktisk veldig viktig å lytte til alle kroppens signaler. Husk at vi enda har mange år igjen, og det er ikke så veldig hyggelig å være her lenge om kroppen ikke fungerer. Om du ikke lenger kan gjøre de tingene du liker best, om du ikke kan være der for dine på den måten du ønsker.

Kanskje vi burde lage en liste? Hva er det som betyr noe i livet, hva er viktigst og hva kan jeg la være å gjøre? Ønsker jeg god helse og masse energi? Kanskje må det en endring til? Enringer er skumle, men kanskje kan det å ikke gjøre de endringene som må til bli enda skumlere?

Ditt liv og din helse er ditt ansvar, ingen andres. Det er kun du som kan gjøre endringer, som kan ta de grepene som må til for å få et liv fylt med det du ønsker deg mest. Bestem deg for å gjøre noe med det i dag.

om