Jeg, og sikkert mange med meg har erfart at for å komme videre må man rydde veien for gammelt rusk. Man må slippe det som har vært, dagen i går er over det er på tide å se fremover.

Ofte går vi så lenge i samme spor at vi ikke ser de mulighetene som faktisk finnes. Er sporet dypt nok, og er det i tillegg et «feil» spor, kan vi bli syke. Et eksempel er jobb. Mange går på jobben hver dag med en følelse av misnøye. Det er ikke sikkert det er drømmejobben du har, men du har innfunnet deg med situasjonen, tror du. Dagene blir til uker, som blir til måneder og år. Hvor bra har du det da? Og hvordan er energien du sprer rundt deg? Hvis du hver dag gjør noe du kanskje ikke har lyst til hva skjer da med helsa di? Hvordan er du å være sammen med når du kommer hjem til familien og de du er glad i? Å gjøre noe som er lystbetont gir ofte masse energi og man kan jobbe lange dager uten å føle at man egentlig har hatt en lang dag. Men gjør man det samme med noe man egentlig ikke liker, vil jo det motsatte skje. Da vil du føle at kroppen går helt tom for energi, du kan bli deprimert, sur og grinete. Når du så kommer hjem er det de nærmeste som får merke hvordan du har det. Dette blir til slutt en vond sirkel som kan gå utover både forhold og helse.

Hvorfor er det så vanskelig å bytte spor?

Når det er noe vi kjenner godt, føler vi oss trygge. Uavhengig om det er bra for oss eller ikke. Vi gjør det nok ikke bevisst, men hjernen liker det som er kjent. Prøver vi å bytte spor kan den svare med abstinenser som, «nei det kan jeg ikke», eller «jeg venter til mandag, eller senere». Dette er bare unnskyldninger fordi det er litt «skummelt» med det vi ikke kjenner. Så er det heller ikke alltid vi har tid eller lyst til å reflektere over hva det er vi ikke er så fornøyd med. Ofte skylder vi på alt som er rundt oss. – Sjefen er en dårlig leder, arbeidsoppgavene er for krevende, barna er for urolige, vennene krever for mye av meg etc. Dette også for å slippe å endre spor, slippe å ta ansvar. Det å gjøre endringer krever noe av oss. Det krever at vi reflekterer over livet og hvordan vi har det, noe som ikke alltid kjennes så bra. Det er bedre å flyte i det som er, uansett hva, enn å faktisk ta tak erkjenne at det er kun en selv som kan gjøre noe med situasjonen. For hva om det ikke blir bedre? Hva om det blir verre, eller hva om alt blir som jeg ønsker? Hva vil andre si om jeg lykkes, eller hva om jeg mislykkes? Ofte er det hva vi tenker om de rundt oss som stopper oss fra å gjøre det vi vil. Vi vil jo ikke skille oss ut heller, eller er det bare enda en unnskyldning? Kanskje er det bare noe vi sier til oss selv fordi vi egentlig ikke tør?

Å ta noen grep

Selv har jeg tatt noen valg som har krevd handling, og jeg vet at noen har hevet øyenbrynene. Hadde jeg fortsatt i samme spor hadde jeg nok blitt alvorlig syk. Heldigvis så har jeg lært at man har ansvar for eget liv. Jeg har lært at om man går mot et mål, så vil man til slutt nå dit man skal. Hva jeg møter på veien dit er viktig lærdom og noe jeg tar med meg videre. Noen ganger kan det føles tungt, fordi ting tar litt lenger tid enn du tenkte, eller det du tenkte kan virke umulig. Det man ikke må glemme da, er at «når en dør lukkes, så må man ikke overse alle de som faktisk åpnes». Så må man tørre å stole på den følelsen i magen, den vi ofte glemmer å lytte til i en travel og stresset hverdag. Vi vet alle innerst inne hva som er best for oss selv, vi må bare stole på følelsen!

Har du selv reflektert over hva det er du ønsker å endre i livet ditt?